Francesco Filelfo
| Francesco Filelfo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. juli 1398[1][2] Tolentino[1][3][2] | ||
| Død | 31. juli 1481[2] (83 år) Firenze[3][2] | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, universitetslærer, diplomat, lyriker, orator, filosof, klassisk filolog, humanist, skribent, skriver | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Padova | ||
| Barn | Gianmario Filelfo | ||
| Nasjonalitet | March of Ancona | ||
Francesco Filelfo (født 25. juli 1398 i Tolentino ved Macerata i Kirkestaten, død 31. juli 1481 i Firenze) var en italiensk humanist.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Filelfo kom 1420 som sekretær for et venetiansk gesandtskap til Konstantinopel, der han fikk Johannes Chrysoloras til lærer i gresk. Han ble selv benyttet til diplomatiske sendelser av den bysantinske keiser og ektet Chrysoloras' datter.
I 1427 kom han hjem til Italia med en del greske håndskrifter, ble innbudt til Firenze for å holde forelesninger, men ble uvenn med andre lærde.
Senere oppholdt han seg i Siena, Bologna og Milano, og fikk store honorarer for sin dosentvirksomhet og fyrstelige gaver av makthaverne. Etter en tid ble han utilfreds med sin stilling ved det milanesiske hoff, hvor man ikke gav ham nok penger. Han henvendte seg da til paven og andre med tiggerier, og fkik han intet, så skjelte han dem ut i giftige smedeskrifter.
Endelig fikk han pave Sixtus IV til å kalle seg til Roma, men der ble han også snart lei av oppholdet og søkte atter til Milano.
Den forfengelige, sangvinske og arrige mann har fortjenester av de greske studiers gjenopplivelse, skjønt nok ikke så store som han innbilte seg Han skrev latinske og greske vers likefrem i store mengder (hans satirer for eksempel er delte i 10 bøker, hver på 10 satirer, hver av disse på 100 heksametre); men man må innrømme at han især i sine brev og taler var en utmerket latinist, som hadde blikk for Dantes storhet, idet han på helligdager leste over Divina Commedia i domkirken i Firenze.
Publiserte verker
[rediger | rediger kilde]Av hans mange dikt og oversettelser er ikke så meget blitt trykket. Hans brev foreligger imidlertid i samlinger fra 1485 (fullstendig 1502), 1890 og 1892; Orationes et nonnulla alla opuscula utkom i 1481 (flere opplag).
Biografier om Filelfo er forfattet av Antonio Rosmini (1808) og Benaducci (1902).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som FILELFO, Francesco, Dizionario biografico degli italiani francesco-filelfo, utgitt 1997, besøkt 23. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Autorités BnF, BNF-ID 123203544, besøkt 23. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b OPAC SBN, oppført som Filelfo, Francesco, SBN-identifikator RAVV079152, besøkt 23. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Francesco Filelfo nel quinto centenario della morte. Atti del XVII Convegno di studi maceratesi (Tolentino, 27–30 settembre 1981) (= Medioevo e umanesimo 58). Antenore, Padova 1986
- Rudolf Georg Adam, Francesco Filelfo at the court of Milan (1439-1481), University of Oxford Thesis, 1974, 569 pp. (Part 1: Text, 1-198, Part 2: Footnotes, 199-569)
- Vito R. Giustiniani: Francesco Filelfo. In: Lexikon des Mittelalters, Band 4, Artemis, München/Zürich 1989, Sp. 444f.
- Filelfo, Francesco i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1919)